Virksomhetstype | Beskrivelse | Helsepersonell med tjenstlig behov | Begrunnelse/eksempler |
|---|
Akuttmedisinsk kjede | Sykehus, AMK, legevakt, KAD | ja |
|
Avtalespesialister | Avtalespesialister | Må vurderes |
|
Fastlegekontor | Alle personer som i folkeregisteret har status som bosatt i en norsk kommune, har rett til fastlege. | ja |
|
Pleie -og omsorg (PLO) | Hjemmesykepleie, sykehjem, boliger, rus, psykiatri | ja | Helsepersonell i PLO har de antatt sykeste/mest pleietrengende pasientene og har tjenstlig behov for informasjon i kjernejournal. Legetettheten er lav, noe som stiller høye krav til annet helsepersonell som f.eks. sykepleiere. Tilgang til kjernejournal kan være med på å forhindre feilbehandling og i verste fall død. |
Bedriftshelsetjeneste | Bedriftshelsetjeneste er en fagkyndig og rådgivende tjeneste innen forebyggende HMS-arbeid. Tjenesten skal bistå arbeidsgiver og arbeidstakere med å følge opp arbeidsmiljøet i virksomheten. En bedriftshelsetjeneste som skal bistå arbeidsgiver, må godkjennes av Arbeidstilsynet https://www.arbeidstilsynet.no/registre/godkjente-bedriftshelsetjenester/ | Nei | Bedriftshelsetjenesten jobber primært forebyggende i virksomheten og har defor derfor tid/mulighet til å snakke med pasienten eller fremskaffe informasjonen fra andre kilder enn kjernejournal. Bedriftshelsetjenesten jobber også tett med arbeidsgiver og forskriften med tanke på å utlevere informasjon. § 11. Forbud mot utlevering av opplysninger fra den nasjonale kjernejournalen |
Bedriftslege | Bedriftslege kan levere legetjenester til bedrifter eller bedriftshelsetjenester. Flere fastleger yter slike tjenester og er derfor i en "dobbeltrolle" i forhold til fastlege/bedriftslege og forholdet til arbeidsgiver. | Må vurderes | Bedriftslege er underlagt taushetsplikten på lik linje med annet helsepersonell, men har en tett knytning til arbeidsgiver. Bedriftslegen skal hovedsakelig gjøre årlige helsesjekker og eventuelt henvise videre. Vær oppmerksom på forskriftens §11. § 11. Forbud mot utlevering av opplysninger fra den nasjonale kjernejournalen Opplysninger om den registrerte kan ikke utleveres fra den nasjonale kjernejournalen til arbeidsgivere, forsikringsselskap eller påtalemyndigheten selv om den registrerte samtykker. |
Fengselshelsetjenesten | Det er kommunene som organiserer helse- og omsorgstjenestetilbudet til innsatte i fengsel og har ansvar for at disse tjenestene er forsvarlige og på linje med det tilbudet som befolkningen for øvrig får. Innsatte har altså krav på samme helsetjeneste som resten av befolkningen. Helsepersonellet er i hovedsak sykepleiere med varierende grad av tilsynslege. | Ja | Innsatte i fengsel har i større grad enn i befolkningen for øvrig rusmiddelproblemer, psykiske og somatiske lidelser. Mange innsatte sliter med sammensatte og komplekse problemer. Se Helsedirektoratets veileder Fengselshelsetjenester Sykepleiere står i stor grad alene (lav legedekning) om behandling av pasienten og kan ha stor nytte av informasjon i kjernejournal. Vær oppmerksom på forskriftens §11. § 11. Forbud mot utlevering av opplysninger fra den nasjonale kjernejournalen Opplysninger om den registrerte kan ikke utleveres fra den nasjonale kjernejournalen til arbeidsgivere, forsikringsselskap eller påtalemyndigheten selv om den registrerte samtykker. |
Private helseaktører | Det finnes en rekke private helseaktører som f.eks. sykehus, psykolog, fysioterapi, jordmor, osv. | Må vurderes | Private aktører må vurderes i hvert tilfelle for å se om virksomheten og helsepersonellet oppfyller kriteriene for tilgang til kjernejournaldata. |
Kommuneoverlege/kommunelege | Kommuneoverlege/kommunelege er en lege ansatt i en kommune i henhold til paragraf 5-5 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Loven fastsetter at kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen. | Ja | Kjernejournal har som formål “å øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten”. Tilgang kan gis til helsepersonell med tjenstlig behov. Det vil si at oppslag i kjernejournal må være for å bedre helsehjelpen til den enkelte det gjelder. Kommuneoverlegen har mange funksjoner og flere av disse vil fylle kravet til tjenstlig behov for oppslag i kjernejournal. På den annen side har kommuneoverlegen (-legen) administrative og sosialmedisinske funksjoner som ikke umiddelbart kan sies å være helsehjelp til det enkelte individ. Ved oppgaver som kan defineres som helsehjelp til den enkelte, kan kjernejournal benyttes for å skaffe tilgang til informasjon om pasienten. Man bør være oppmerksom på at oppslag i kjernejournal krever pasientens samtykke. Unntak er akuttsituasjoner hvor innhenting av samtykke ikke er mulig som f.eks ved vurdering om tvangsinnleggelse eller vurdering av tiltak/tvang i forhold til rus og psykiatri. |