Kjernejournalforskriften
Forskrift om nasjonal kjernejournal (Kjernejournalforskriften) regulerer alt innhold og bruk av kjernejournal. Kjernejournalforskriften sier blant annet:
§ 1. Formål
Forskriften etablerer en nasjonal kjernejournal som sammenstiller vesentlige helseopplysninger om den registrerte og gjør opplysningene tilgjengelige for helsepersonell som trenger dem for å yte forsvarlig helsehjelp. Formålet med den nasjonale kjernejournalen er å øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten.
§ 11. Forbud mot utlevering av opplysninger fra den nasjonale kjernejournalen
Opplysninger om den registrerte kan ikke utleveres fra den nasjonale kjernejournalen til arbeidsgivere, forsikringsselskap eller påtalemyndigheten selv om den registrerte samtykker.
Generelle retningslinjer for å vurdere tjenstlig behov
Det er vurdert av kjernejournal sitt fagteam at helsepersonell må oppfylle følgende krav for å kunne påberope seg tjenstlig behov
må drive klinisk pasientbehandling av sykdom og skade (unntak er kosmetisk behandling og laserbehandling)
informasjon i kjernejournal kan ikke enkelt fremskaffes annet sted og informasjonen kan ha betydning for diagnostisering og behandling av pasienten
helsepersonell i virksomheter som utfører medikamentell eller kirurgisk behandling
helsepersonell i virksomheter som kun utfører skjønnhetspleie og laserbehandling er vurdert til ikke å ha tjenstlig behov
Helsepersonellroller
Helsepersonell som kan praktisere i Norge og har autorisasjon eller lisens er registrert i Helsepersonellregisteret (HPR) og kan få tilgang til kjernejournal. Helsepersonellregisteret inneholder 29 helsepersonellkategorier som er omtalt i Helsepersonelloven kapittel 9, § 48. Autorisasjon (listet i tabellene under)
Det er likevel ingen automatikk i at helsepersonell som inngår i disse gruppene får tilgang til kjernejournal. Autorisasjon sier hvilken formell utdannelse du har og ikke stillingsfunksjon og dermed ikke om du har tjenstlig behov for opplysninger i kjernejournal eller ikke.
Nedenfor er detaljer for hvilke helsepersonellroller som er vurdert til å kunne ha, eller ikke ha tjenstlig behov.
Utvid for informasjon om helsepersonellroller (HPR-roller) som er vurdert til å kunne ha tjenstlig behov for tilgang til kjernejournal.
Det er vurdert av kjernejournal sitt fagteam at gruppene i tabellen under vil kunne ha tjenstlig behov for oppslag i kjernejournal hvis vedkommende arbeider i en virksomhet som driver klinisk pasientbehandling. Disse helsepersonellgruppene må bekrefte nødvendig kunnskap før de kan ta kjernejournal i bruk.
Fra 01.06.2019 fjernet vi kravet om godkjenningsprøve og innhenter nå bekreftelse på kunnskap via en egenerklæring. Se mer om dette på https://nhn.no/nasjonale-e-helse-losninger/kjernejournal/veiviser-og-demoversjon/
Ved bekreftelse av nødvendig kunnskap, registreres dette, slik som det tidligere ble registrert svar på godkjenningsprøven.
Kategori helsepersonell (Volven 9060)
Helsepersonellgruppe | Kan ha tjenstlig behov |
|---|
Lege | ja |
Sykepleier | ja |
Ergoterapeut | ja |
Fysioterapeut | ja |
Hjelpepleier (utgått) | ja |
Jordmor | ja |
Psykolog | ja |
Radiograf | ja |
Tannlege | ja |
Vernepleier | ja |
Ambulansearbeider | ja |
Paramedisiner | ja |
Helsesekretær | ja |
Klinisk ernæringsfysiolog | ja |
Omsorgsarbeider (utgått) | ja |
Reseptarfarmasøyt | ja |
Provisorfarmasøyt | ja |
Helsefagarbeider | ja |
Bioingeniør | Ja |
Tannpleier | Ja |
Apotektekniker | Ja |
Tannhelsesekretær | Ja |
Manuelterapeut | Ja |
Utvid for informasjon om helsepersonellroller (HPR-roller) som er vurdert til å ikke ha tjenstlig behov for tilgang til kjernejournal.
Det er vurdert av kjernejournal sitt fagteam at gruppene i tabellen under ikke har tjenstlig behov for oppslag i kjernejournal selv om vedkommende arbeider i en virksomhet som driver klinisk pasientbehandling. Disse helsepersonellgruppene vil ikke kunne logge på kjernejournal og dermed ikke ha mulighet til å bekrefte kunnskap og ta kjernejournal i bruk.
Det vil bli gjort ny vurdering for disse gruppene ved behov.
Kategori Helsepersonell (Volven 9060) | Tjenstlig behov |
|---|
Audiograf | nei |
Fotterapeut | nei |
Helsepersonellgruppe | nei |
Kiropraktor | nei |
Naprapat | nei |
Ortopediingeniør | nei |
Optiker | nei |
Ortoptist | nei |
Osteopat | nei |
Perfusjonist | nei |
Tanntekniker | |
Virksomheter
Virksomheter som skal benytte kjernejournal må ha godkjent helsepersonell som driver klinisk virksomhet og med tjenstlige behov for kjernejournals innhold.
Følgende kriterier avgjør om virksomheten får tilgang til kjernejournal:
Tilgang vil gi økt pasientsikkerhet
Tilgang vil gi økt behandlingskvalitet
Tilgang vil gi bedre samhandling
Tilgang vil gi økt pasientinvolvering
Tilpasset tilgang kan gis til helseforvaltningen. Kontakt kundesenteret@nhn.no for mer informasjon.
Det er begrensninger nedfelt i kjernejournalforskriften som gjør at enkelte virksomheter ikke vil kunne benytte kjernejournal/utlevert innhold.
§ 11.Forbud mot utlevering av opplysninger fra den nasjonale kjernejournalen
Opplysninger om den registrerte kan ikke utleveres fra den nasjonale kjernejournalen til arbeidsgivere, forsikringsselskap eller påtalemyndigheten selv om den registrerte samtykker.
Utvid for informasjon om virksomhetstyper
Virksomhetstype | Beskrivelse | Helsepersonell med tjenstlig behov | Begrunnelse/eksempler |
|---|
Akuttmedisinsk kjede | Sykehus, AMK, legevakt, KAD | ja |
|
Avtalespesialister | Avtalespesialister | Må vurderes |
|
Fastlegekontor | Alle personer som i folkeregisteret har status som bosatt i en norsk kommune, har rett til fastlege. | ja |
|
Pleie -og omsorg (PLO) | Hjemmesykepleie, sykehjem, boliger, rus, psykiatri | ja | Helsepersonell i PLO har de antatt sykeste/mest pleietrengende pasientene og har tjenstlig behov for informasjon i kjernejournal. Legetettheten er lav, noe som stiller høye krav til annet helsepersonell som f.eks. sykepleiere. Tilgang til kjernejournal kan være med på å forhindre feilbehandling og i verste fall død. |
Bedriftshelsetjeneste | Bedriftshelsetjeneste er en fagkyndig og rådgivende tjeneste innen forebyggende HMS-arbeid. Tjenesten skal bistå arbeidsgiver og arbeidstakere med å følge opp arbeidsmiljøet i virksomheten. En bedriftshelsetjeneste som skal bistå arbeidsgiver, må godkjennes av Arbeidstilsynet https://www.arbeidstilsynet.no/registre/godkjente-bedriftshelsetjenester/ | Nei | Bedriftshelsetjenesten jobber primært forebyggende i virksomheten og har defor tid/mulighet til å snakke med pasienten eller fremskaffe informasjonen fra andre kilder enn kjernejournal. Bedriftshelsetjenesten jobber også tett med arbeidsgiver og forskriften med tanke på å utlevere informasjon. § 11. Forbud mot utlevering av opplysninger fra den nasjonale kjernejournalen |
Bedriftslege | Bedriftslege kan levere legetjenester til bedrifter eller bedriftshelsetjenester. Flere fastleger yter slike tjenester og er derfor i en "dobbeltrolle" i forhold til fastlege/bedriftslege og forholdet til arbeidsgiver. | Må vurderes | Bedriftslege er underlagt taushetsplikten på lik linje med annet helsepersonell, men har en tett knytning til arbeidsgiver. Bedriftslegen skal hovedsakelig gjøre årlige helsesjekker og eventuelt henvise videre. Vær oppmerksom på forskriftens §11. § 11. Forbud mot utlevering av opplysninger fra den nasjonale kjernejournalen Opplysninger om den registrerte kan ikke utleveres fra den nasjonale kjernejournalen til arbeidsgivere, forsikringsselskap eller påtalemyndigheten selv om den registrerte samtykker. |
Fengselshelsetjenesten | Det er kommunene som organiserer helse- og omsorgstjenestetilbudet til innsatte i fengsel og har ansvar for at disse tjenestene er forsvarlige og på linje med det tilbudet som befolkningen for øvrig får. Innsatte har altså krav på samme helsetjeneste som resten av befolkningen. Helsepersonellet er i hovedsak sykepleiere med varierende grad av tilsynslege. | Ja | Innsatte i fengsel har i større grad enn i befolkningen for øvrig rusmiddelproblemer, psykiske og somatiske lidelser. Mange innsatte sliter med sammensatte og komplekse problemer. Se Helsedirektoratets veileder Fengselshelsetjenester Sykepleiere står i stor grad alene (lav legedekning) om behandling av pasienten og kan ha stor nytte av informasjon i kjernejournal. Vær oppmerksom på forskriftens §11. § 11. Forbud mot utlevering av opplysninger fra den nasjonale kjernejournalen Opplysninger om den registrerte kan ikke utleveres fra den nasjonale kjernejournalen til arbeidsgivere, forsikringsselskap eller påtalemyndigheten selv om den registrerte samtykker. |
Private helseaktører | Det finnes en rekke private helseaktører som f.eks. sykehus, psykolog, fysioterapi, jordmor, osv. | Må vurderes | Private aktører må vurderes i hvert tilfelle for å se om virksomheten og helsepersonellet oppfyller kriteriene for tilgang til kjernejournaldata. |
Kommuneoverlege/kommunelege | Kommuneoverlege/kommunelege er en lege ansatt i en kommune i henhold til paragraf 5-5 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Loven fastsetter at kommunelegen skal være medisinskfaglig rådgiver for kommunen. | Ja | Kjernejournal har som formål “å øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten”. Tilgang kan gis til helsepersonell med tjenstlig behov. Det vil si at oppslag i kjernejournal må være for å bedre helsehjelpen til den enkelte det gjelder. Kommuneoverlegen har mange funksjoner og flere av disse vil fylle kravet til tjenstlig behov for oppslag i kjernejournal. På den annen side har kommuneoverlegen (-legen) administrative og sosialmedisinske funksjoner som ikke umiddelbart kan sies å være helsehjelp til det enkelte individ. Ved oppgaver som kan defineres som helsehjelp til den enkelte, kan kjernejournal benyttes for å skaffe tilgang til informasjon om pasienten. Man bør være oppmerksom på at oppslag i kjernejournal krever pasientens samtykke. Unntak er akuttsituasjoner hvor innhenting av samtykke ikke er mulig som f.eks ved vurdering om tvangsinnleggelse eller vurdering av tiltak/tvang i forhold til rus og psykiatri. |
